Writing illustrated poems with AI

Images and written text, brought closer together than ever before?

Students and pupils write their own poems and make illustrations using AI.

A low-level approach to experiments with very advanced and significant technologies.

Tesselering – visuell matematikk for alle trinn

Matematikk og estetikk henger sammen, noe som ikke minst kommer til uttrykk i naturen. Når det gjelder visuelle former, skapt av mennesker, er tesselering et eksempel. 

Tesselering handler om å fylle ut en flate med fliser, slik at de ikke har gap seg imellom og heller ikke overlapper..  Godt egnet for tverrfaglige opplegg med utgangspunkt i kunst og håndverk. Teknikken er utstrakt brukt i islamsk kunst, men allerede i Antikkens Hellas ble det bevist matematisk at en kan tesselere med regulære polygoner. På1600-tallet arbeidet Johannes Kepler systematisk med geometriske figurer, et arbeid som senere ledet matematikken Roger Penrose til et sett figurer som kan settes sammen i uendelig variasjon. 

Penroses tesselering henger sammen med det gylne snitt, og aperiodisk tesselering – noe som ledet til oppdagelsen av kvasikrystaller.

Forsøk med vandringer i H5P

Et enkelt forsøk med en virtuell vandring i H5P, denne fra Kalvatræet skole i Bergen. Elever kan enkelt ta slike bilder med et sfærisk (360) kamera. Når det gjelder publisering er dette litt mer komplekst, men HVL har en løsning som lærere ved samarbeidende skoler kan logge seg på. Med denne løsningen kan en knytte lyder, bilder, videoer, enkle quizer mm til de sfæriske vandringene.

Her finner du flere eksempler på prosjekter gjort med sfæriske kamera. En type prosjekt som synes særlig interessante er å bygge og avfotografere skalamodeller. Dette er teknikker en kan bruke i mange fag, og ikke minst på tvers av fag.

Et eksempel der bilder av modeller er satt sammen til en labyrint:

Dette kan da bli til en vandring som dette:

Kunstig intelligens og bildeskaping

Jeg forsøker å eksperimentere med bildeskapingstjenester som har blitt tilgjengelige i løpet av sommeren, som benytter kunstig intelligens for å skape visualiseringer basert på skriftlig tekst. Dette åpner for å jobbe med forholdet mellom tekst og bilde på en ny måte. Selv opplever jeg det som spennende å formulere premissene for innholdet i et bilde gjennom skrift for så å medskape sammen med maskinen. 

Et mulig prosjekt som jeg gjerne jobber videre med er om elever og studenter skriver dikt på engelsk for så å sette dette sammen med et utvalg bilder, skapt av maskinen. Litt "enkel storbypoesi" kan ende opp med bilder med spennende kvaliteter (se også nedenfor). Grafiske uttrykk som jeg ville brukt mye tid på å skape, her altså skapt gjennom tekst og kunstig intelligens. I dette tilfellet ble utvalget printet og med ett har jeg en liten 16-siders folder med flere fine visuelle uttrykk. I et hyggelig lag her om dagen, sammen med noen med tiår bak seg i grafisk bransje, fikk jeg bekreftet at dette har kvaliteter som står seg ganske godt. Vi er ikke helt der at vi snakker tresnitt ala Böckstiegel eller Munch, men jeg påstår at vi kan begynne å bevege oss i samme visuelle landskap – se flere eksempler i denne bloggposten.

I en artikkel fra NRK – Er dette fremtidens kunst? – uttaler kunstkritiker Pahle Bjerke at dagens kunstverden ikke lenger bruker det håndverksmessige som målestokk for hva som er god kunst. Det er i større grad idéene bak kunstverkene som gjelder.

Ser også at det kan være på sin plass å peke til et innlegg jeg holdt på den nordiske lærerutdannerkonferansen i vår: Fremtidsutsikter med digital teknologi. Her snakket jog om konsekvensene av eksponentiell vekst og hvordan dette har muliggjort maskinlæring og kunstig intelligens.

Det er også verd å hinte til min utvidelse av Malcolm Ross sin modell for estetisk læring. Jeg plasserer dette i spennet mellom "Lek og teknologifikling" og "Systematikk og algoritmer". Det følgende er eksempler på nettopp dette.

3D-printing på juleverkstedet

Lei av de gamle pepperkakeformer? Ønsker du nye design? Skulle du gjerne laget former der dy bestemmer utseendet?

I tilfelle ja kan 3D-printede former være en løsning. Vi har laget en veiledning som lar elevene gå fra egentegnede skisser til en printet pepperkakeform.

Prosessen begynner på papir, tegningen avfotograferes eller skannes og legges inn i Google Tegninger hvor den "traces" og eksporteres som SVG (vektorgrafikk). SVG-filen konverteres deretter til STL og behandles i Tinkercad. Tinkercad kan i og for seg importere SVG, men dette fikk vi ikke helt til å fungere. Deretter er det å ta den modifiserte STL-filen til printprogrammet og sende denne til 3D-skriverer.

Det er flere steg i prosessen, men hvert skritt er rimelig enkelt å håndtere.

Så er det bare å lage deig og fyre opp stekeovnen...

VR og sfæriske (360) bilder

NKULs seminar om VR tok opp spørsmål om hvilke oppgave elevene kan arbeide med og hvordan disse kan forbedre undervisningen.

Vi fikk se en demo fra Follese skole, der elever hadde laget er virtuelt galleri: Framevr.io/galleri6trinn. For undertegnede ble det særlig interessant straks eleven som presenterte kom til sfæriske bilder. Her gikk ferden fort videre og jeg begynte å se på videoen nedenfor. Det å lage 3D-miljøer fra bunnen av tar tar tid, samtidig som jeg for min egen del opplever at sfæriske bilder gjør jobben i mange tilfeller. Ofte er det egenskaper ved et eksisterende miljø som jeg ønsker å visualisere. Så langt har vi benyttet ulike løsninger der HVL blant annet tilbyr en instans av H5P til samarbeidende skoler. Men, muligheten til å kunne ha flere brukere inne i samme sfære er noe jeg savner, og her synes FrameVR å tilby en interessant løsning.

Interessant nok synes eleven som presenterte nettopp å legge vekt på de sfæriske bildene som noe han fant spennende, og da åpner det seg en liten verden av ulike prosjekter.

En kjapp test, https://framevr.io/kalvatraet, virket lovende. Det er selvsagt begrensninger, som f.eks. 15 samtidig besøkende. Men, FrameVR var svært enkelt å komme i gang med, så her riskerer en ikke all verden. Jeg oppdaget også at det fungerer ganske godt å legge inn egne 3D-modeller - et eksempel. Dermed kan elever komme i gang med å produsere sine egen verdener på en ganske enkel måte.

Qr-koder, "jukse-AR" og "jukseapper"

I mange av skolene vi jobber med i Dekomp-ordningen er elever og lærere på leting etter brukervennlige løsninger som lar dem publisere innhold til mobile enheter, på en måte som det faktisk er mulig å realisere i skolen.

Utvidet virkelighet, eller AR ("Augmented Reality") er en del av dette bildet. NRKBeta har en lengre artikkel om AR i lærebøker. Artikkelen kan nesten fremstå som tekstreklame for det norske selskapet Ludenso. Det får så være, det er all grunn til å heie på norske teknologiselskaper.

Undertegnede har syslet ganske mye med AR de senere årene, da fortrinnsvis som innholdsprodusent. I den sammenhengen har jeg ofte tydd til lyd, da det fremdeles er for mange problemer med den visuelle siden av AR. Noen tjenester har jeg vært godt fornøyde med, men felles for dem har dessverre vært at enten har de opphørt, blitt kjøpt opp og endret modellen, eller de er blitt rene betalingstjenester. Alle må selvsagt tjene penger et sted, men det er vanskelig å promotere tjenester dersom de ikke i det minste tilbyr begrenset funksjonalitet og kapasitet gratis. Altså en form for freemium-modell.

Ludenso synes å ha funnet en middelvei, som jeg håper de kan tjene penger på, der enkeltbrukere kan anvende tjenesten med modeller designet i selskapets egen editor. Kommersielle brukere, som forlag, inngår derimot avtaler mot betaling, men kan til gjengjeld publisere mer komplekese og animerte modeller - jmf. NRK-saken. 

Det er nok mye godt å si om det de gjør. Editoren er riktignok basal, men såpass enkel å bruke at de fleste elever på mellomtrinnet og oppover bør kunne beherske dette. Men, denne formen for modellering tar jo tid og savnet av kjappere verktøy, som f.eks. Tinkercad (her Codeblocks) eller Sketchup, blir noe en kjenner på.