10.01.2018

Bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning – og digitalisering

Hva innebærer et fokus på bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning?
Fra FN: Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.
Ved å inkludere medvirkning fra barn som en pillar innen bærekraft, åpner man opp for at barns medvirkning har en reell verdi. Både her og nå, og i framtiden. Kritisk tenkning, dømmekraft, respekt, diversitet og etisk handlingskraft er grunntanker som er viktige i bærekraftig utvikling. Ved å se på barn som aktive medborgere, som har en handlingskraft kan vi åpne for nye tanker som voksne kanskje ikke er i stand til å komme på. Og det trenger vi for å forme en bærekraftig framtid! I både små og store systemer og institusjoner, som feks i skolen.
Hvordan kan digitalisering knyttes til bærekraftig utvikling?
«Children are already from early ages consumers as well as producers of digital media» (Hernwall, 2016). Å forstå bruk av digitale medier innebærer ikke bare kritisk sans og media-literacy, men det forutsetter noen nye former for læring, samhandling, kommunikasjon og lek. Dette betyr likevel ikke at alle «digital natives» har samme tilgang til digitale verktøy i alle familier, noe skolen og barnehagen må tenke over i sitt daglige virke (Davis, 2015).
Vi vet at teknologi spiller en avgjørende rolle, noe Bruntlandkommisjonen slo fast allerede for 30 år siden i «Vår felles framtid» (1987). Teknologi kan hjelpe mennesker å handle mer bærekraftig i hverdagen, feks gjennom å finne fair trade-produkter, gi informasjon om resirkulering og gjenbruk, energisparing osv. Man kan gi forskere data gjennom å rapportere via apper om feks dyre- og planteliv, luftforurensning og lignende! Å dele produkter innen et samfunn f.eks gjennom sirkulærøkonomi, bytte-tjenester og handel er populært nå og vil trolig spille en enda større rolle i framtiden (tenk AirBnB og Über).
Noe av poenget når man arbeider med digitalisering i skolen, er at man ikke kan forutse alle behov som vil oppstå i framtiden. Vi må legge til rette for at barn kan utforske, skape og bruke digitale redskaper på ulike måter, og da med vekt på kritisk tenkning. Gjennom varierte erfaringer kan barn tilegne seg viktige kunnskaper, samtidig som de kan tilby verdifulle innspill til samfunnet rundt seg.
Eksempler på nyhetssaker knyttet til bærekraftig utvikling og digitalisering
3D-printing mot krypskyting og ulovlig jakt
Her er et annet eksempel på hvordan teknologi har en direkte innvirkning på menneskers liv, på en konstruktiv og god måte: http://mrofoundation.org/about/mission/
EmpoweringChildren
Sosiale medier kan også fasilitere inngangsporter til alternative valutaer, såkalt «social currency» eller scrips:

Relatert bilde
https://www.washingtonpost.com/business/economy/in-spain-financial-crisis-feeds-expansion-of-a-parallel-euro-free-economy/2012/08/27/53ed3552-e00f-11e1-a19c-fcfa365396c8_story.html?utm_term=.fafbd7f7ef9f
Kilder
Davis, J. M. (2015). Young children and the environment : early education for sustainability (2 ed.). Port Melbourne Cambridge University Press.
Hernwall, P. (2016). ‘We have to be professional’ – Swedish preschool teachers’ conceptualisation of digital media. Nordic Journal Of Digital Literacy, 10(1), 5-23. doi:10.18261/issn.1891-943x-2016-01-01

07.01.2018

Modellen for kompetanseutvikling

All aktivitet innan ordninga må knytast til skulens tre sektormål:
  • Elevane skal ha eit godt og inkluderande læringsmiljø
  • Elevane skal mestre grunnleggjande ferdigheiter og ha god fagleg kompetanse
  • Fleire elevar og lærlingar skal gjennomføre vidaregåande opplæring
Innovasjonsordninga er for skuleeigarar og kommunar som har komme langt i sine skuleutviklingsprosjekt. Her vil det vere mogleg å søke forskingsmiddel via Forskningsrådet.
Desentralisert ordning for alle opnar for at alle skuler og kommunar kan delta i skulebasert kompetanseutvikling. Skuleeigarar skal lede utviklingsarbeidet. Alle tilsette skal ta aktiv del i endringsprosessane. Ordninga skal vere kollektiv og utviklingsarbeidet må skje på skulen.
Oppfølgingsordninga er for skuler med svake resultat over tid. I denne ordninga inngår Veilederkorpset, statlige tiltak og ev. lokale tiltak.
Denne modellen må forstås som at disse ordningen skal skje parallellt.
St.m.28 Fag – Fordypning og Forståelse En fornyelse av kunnskapsløftet står for innhaldsdelen, mens St.m.21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen gir strukturen og rammeverket. I revidert kompetansestrategi for barnehage er det lagt opp til same struktur som i St.m. 21 med samarbeidsfora og vidareutvikling av dei som allereie eksisterer (GLØD).

Kompetanseutvikling i matematikkdidaktikk

Ved det Fakultet for lærarutdaning, kultur og idrett (FLKI) har vi lang erfaring med kompetanseutvikling innen matematikkdidaktikk i lærerutdanning, fra barnehagenivå til kompetansehevingskurs for lærere.

Prosjektet LATACME: Learning about teaching argumentation for critical mathematics education in multilingual classrooms mottok nylig midler fra FINNUT. Her har vi både faglig og tverrfaglig fokus, hvor vi ønsker å utvikle vår lærerkunnskap, lærerstudenters kunnskaper og videreutvikle matematikkfaget i skolen.
Du finner en informasjonsvideo om prosjektet her
Hvis du ønsker mer informasjon kan du kontakte Andrea Eikset eller Tamsin Meaney

05.01.2018

Hvordan kan HVL være en god samarbeidspartner?

Her kan du finne informasjonsvideoer om noen av tilbudene til HVL. Vi har mange flere også! Har du spørsmål ta kontakt med Hedvig Kristin Rørvik Hedvig.Kristin.Rorvik@hvl.no