09.08.2019

Hvorfor programmere roboter i skolen

Snakker meg gjennom noen forhold knyttet til programmering av roboter i undervisningssammenheng. Litt lang (18 minutter), men jeg har en del på hjertet. Ikke minst knyttet til at vi må se det tverrfaglige potensialet i roboter og at elever må jobbe med å programmere robotene, ikke bare bli utsatt for dem som en ekstern «læringsteknologi»:
Det hele henger sammen med prosjektet Robotassistert undervisning. Prosjektet er inne i en avsluttende fase, noe som også betyr at vi er på jakt etter konstruktive videreføringer. Når koding nå kommer inn i læreplanene blir dette mer aktuelt enn noensinne.
En direkte spinoff fra prosjektet er en kursmodul knyttet til programmering av roboter (under utvikling), rettet mot lærere som vil utforske dette i egen undervsining. Og, med fare for å gjenta et sentralt poeng mange ganger, det viktige er å se på denne formen for koding som noe mer enn et rent realfaglig prosjekt. Vi har spesielt jobbet med koding for «tekst til tale», dvs roboten snakker på programmert kommando (kodet av elevene), noe som burde bringe de språklige sidene ved koding opp i dagen.
Selve presentasjonen med klikkbare linker til de sakene jeg snakker om.

17.03.2019

Skuleavisa Spildenytt tar form

Mandag 11. mars var John Hoem og eg på Glæsnes og Telavåg. Elevane på 4. og 5. trinn på Glæsnes fortalde korleis dei hadde samskrive med elevane på Telavåg i “dokumenter”. I Spildenytt kjem det lesarinnlegg elevane har skrive saman, på tvers av skulane. Det er ikkje bare lett å skrive saman med nokon ein ikkje kjenner, fortalde dei. Her har vi laga ei liste med nokre av våre tips saman med tipsa elevane hadde:

Tre tips for digital samskriving
  1. Bli litt kjent først, kanskje gjennom videochat? Eller dra på besøk?
  2. Lag reglar for korleis ein kan redigere i kvarandre sin tekst. Skriv kommentarar til den andre som “suggestions” (forslag) – det er ikkje greit å slette noko ein annan har skrive.
  3. Når ein skriv lesarinnlegg, må alle forfattarane ha same meining om saka ein skriv om.

På Telavåg var vi med 2. og 3. trinn. Dei laga reklame i “presentasjonar”. Elevane la inn tekst, bilete og til og med “memes” så lett som bare det! Jon viste lærarane korleis ein kan lage grafiske animasjonar i dette programmet. Dette ville dei vise elevane neste gong. Det er mykje ein kan snakke om her når ein arbeider vidare. Første gong laga elevane reklame for eit heit valfritt produkt dei likar. Kanskje dei skal finne opp eit sjølvlaga produkt dei kan lage reklame for neste gong?

Tusen takk til elevane som var utruleg flinke til å vise oss kva dei hadde arbeidd med. Vi gler oss til å lese nettavisa når ho kjem!



Ellen Birgitte Johnsrud

16.01.2019

Oppstart ved Sund ungdomsskule

I januar drog Andrea Eikset og Ellen Birgitte Johnsrud til Sund Ungdomsskule for å treffe rektor Sølvi og dei to lærarane Roger og Anne Maren. Vi var så heldige å få observere i klasseromma på 8. og 9. trinn nokre av timane deira denne dagen. Det er gull verd for oss å sjå korleis undervisinga med digitale verktøy kan sjå ut, for det er mykje ein ikkje kan lese seg til i ei bok. I engelsk hadde Roger lese inn engelsk lydfil om London til elevane, ut ifrå tekstar i ulik vanskegrad, noko som elevane sette pris på å bruke som øving før dei skulle lese tekstane høgt for kvarandre. I matematikk fekk elevane repetisjon i Geometri og innføring i verktøyet «GeoGebra». Her oppstod utforskande matematiske samtalar mellom elevane i undersøkinga av vinkelsum i vilkårlege trekantar. – Først er det 180 grader, så er det 900 grader!
Glimt frå gangen på ungdomsskulen. Det er ikkje berre digital kunst her!
I begge klassane let vi oss imponere av tydeleg klasseleiing, der elevane kom raskt i gong og brukte maskinane sine til det læraren hadde sagt og ikkje noko anna, med unntak av ein elev som slo opp ord i Google translate under læringssamtalen om vanskelege ord i tekstane. Dette oppdaga læraren raskt, og han fekk demonstrert kvifor dette ikkje er ei god kjelde når eleven svarte at «pike» var «gjedde» på norsk, og ikkje «spyd». – Underleg å sette avkappa hovude på gjedde..  Etter timane fekk vi, saman med lærarane, diskutere korleis ein kan bruke verktøya på best mogleg vis, kva som er utfordringane og kva lærarane tenkjer om vegen vidare. Blant anna planla Roger å bruke filmverktøyet i «Creaza» under temaet London. Vi gler oss til å sjå resultatet når vi kjem tilbake i starten av februar.

 
Bilete frå Google Classroom, språkfag.
På Sund ungdomsskule vil lærarane gjerne spisse satsinga mot matematikk og engelsk. Vi har også snakka om å sjå på om det er nokre grunnleggande digitale ferdigheiter skulen ynskjer at elevane har når dei startar i 8., og om vi kan samarbeide med barneskulane i området om å lage ein oversikt over det.