Muligheter, løsninger og utfordringer

Nedenfor en presentasjon holdt ved en intern samling ved HVL 24. september. Utganspunktet er sett fra HVL og rollen som utviklingspartner i skolene, men  presentasjonen synliggjør noen av de prosjektene som vi har jobbet med og utviklet sammen med skoler:

• Sfæriske bilder - eksempler på prosjekter
• Bygge roboter med BBC Micro:bit
• Kode for 3D
• Kode roboter med tale
• Visuell hypertekstfortelling
• Plakat og animasjon
   
• Læringslab og skaperverksted

KnowHow Edtech 2020

Konferansen presenterer seg som "The leading EdTech event in the Nordics". Dette er en internasjonalt rettet konferanse med en mengde svært kompetente innledere. Tidligere år har hatt høy kvalitet på innleggene, noe det er grunn til å forvente også i år.

I år streames konferansen gratis på nett!

Åpning av læringslab ved HVL

HVL innvier nybygget i Bergen med tilhørende læringslab. Her vil det skjer mye spennende, ikke minst knyttet til at Etat for skole i Bergen kommune får sin faste plass i et av rommene.

Ulike prosjekter ble presentert, de fleste av disse med en forbindelse til Dekomp. Dermed også et håp om at dette kan bli en arena for noen Dekomp-aktiviteter fremover:

Jon Hoem sin presentasjon fra åpningen:

Hypertekstfortelling

Ålvik skule arbeider med å utvikle språkferdigheter gjennom bruk av ny teknologi. Her jobber vi blant annet med illustrerte hypertekstfortellinger ved hjelp av presentasjonsprogramvare. Dette er noe som det er jobbet med ved HVL over tid, i litt forskjellige sammenhenger: vi kikket på Hvor er Alexa?, men først og fremst Wiki-Storyline og Producing Hypertext Narratives for Mobile Phones.

Under workshopen forsøkte vi oss med Lunapic.com (filtrere digitalt). Dette er teknikker en kan bruke for å gjøre det enklere for elever å tre inn i en rolle, ta bilder av hverandre og manipulere slik at de ikke er gjenkjennbare. Alle bildene kan dessuten få en noenlunde enhetlig stil, og det gir anledning til å sammenligne og diskutere ulike visuelle uttrykk. Disse teknikkene kan utnyttes på ulike måter. Tidligere er dette brukt for å illustrere eventyr – smakebiten som gis på nett. Bakteppet er at ungdom skaper visuelle uttrykk ved hjelp av smarttelefoner der de bruker ulike apper som muliggjør forskjellige former for digital filtrering. Snapchat er et åpenbart eksempel på denne typen filtrering.

Auditolocomotiv-workshop ved Florø barneskule

En form for nyklassisisme dette, men på full fart i retning funksjonalisme. Skolen sto ferdig i 1934, tegnet av bergensarkitekten Torgeir Alvsaker.

Jeanett Goodwin og Jon Hoem gjennomførte en workshop med nærmere seksti deltakere i Florø. Bakteppet er fagfornyelsen og hvordan vi kan jobbe med møter mellom tradisjonelle materialer og ny teknologi i kunst og håndverk. Gitt korona-situasjonen ble det imidlertid kun deltakelse fra én skole, men da til gjengjeld stor deler av kollegiet. Ekte tverrfaglighet med andre ord.

Tar med et bilde av skolen, men workshopen foregikk i kulturhuset like ved. Fin sal, med mye av det opprinnelige 1970-tallspreget i behold. Store rom blir sjelden feil, samtidig som salen fungerte forbausende godt akustisk.

Jeanett introduserer estetiske læringsprosesser, blant annet med utgangspunkt i Malcolm Ross sin modell, og Jon fikk sagt litt om betydningen av å introdusere en helt grunnleggende forståelse for programmert autonomi.

Malcolm Ross´ modell for undervisning i kunstfag viser at impulsen danner utgangspunktet for den skapende prosess. Drivkraften i estetisk virksomhet forstås som en impuls og en lyst til å skape noe. 

Modellen bygger videre på fire delkompetanser, der man kan  ta utgangspunkt i hvilken som helst av disse. Ross tar sterkt til orde for at det er avgjørende at deltakerne opplever aktivitetene som lystbetonte. Lek, estetiske opplevelser og det å skape noe selv har det til felles at det til felles at det oppleves som en form for fristed hvor den enkelte kan bearbeide og utvikle sine erfaringer.

Når vi har jobbet med auditolocomotiver tidligere har det vært med lyder som impulser. Denne gangen gjorde tidsaspektet at denne fasen ble svært kort, og uten det lydlige. 

Stegene i den prosessen er imidlertid de samme og følger en modell for igangsettelse av estetiske læringsprosesser fra Austring og Sørensens bok "Æstetik og læring- en grundbog om æstetiske læringsprosesser":

1. Impuls
2. Opptakt
3. Eksperimentering
4. Utveksling
5. Fordypning
6. Presentasjon
7. Evaluering 

Evalueringen har blant annet en praktisk side der vi snakker om de konkrete prosessene. I Florø hadde vi en svært intensiv workshop og forhold knyttet til koblinger av servoer ble en konkret problemstilling, som voldte noen litt problemer. En erfaring er i denne sammenheng at vi bør benytte en servokontroller, som vil gjøre koblingsarbeidet enklere.

AI-teknologier som verktøy for og med barn og unge

5. juni 2020 strømmet Kulturtanken seminaret “Ai-teknologier som verktøy for og med barn og unge”. Teknologen Birgitte Aga presenterte noen av sine kunstprosjekter som er utviklet i samarbeid med barn og unge, der anvendelse av nye AI-teknologier benyttes som et verktøy for kreativ utvikling. 

Regissøren av dokumentaren iHuman og direktør for UpNorth, Tonje Hessen Schei, delte sine erfaringer i et DKS-perspektiv.

Aga kommer blant annet inn på at det er et svært snevert utvalg mennesker (typisk unge, hvite menn, fra middelklassen). Dermed blir det viktig å lære elever mer om hvordan AI virker og gjøre de nysgjerrige på dette. Se Roboter: Samtale med maskiner.

I tillegg til presentasjonen var det samtale om kunstig intelligens, samt spørsmål og svar.

Her er opptaket:

Kode musikk med Sonic Pi

Det finnes så mye en ikke vet om. Jeg har lenge interessert meg for "lydsnekring", og vært på leting etter et verktøy som gjør det enkelt å kode lyd og musikk. det sier kanskje noe om utilstrekkelig radar, men jeg har ikke forsøkt Sonic Pi tidligere (ikke Scala Collider heller, for den saks skyld). I et møte i Bergen kommune ble dette nevnt. De har allerede gjennomført noen kurs. Og dette er så absolutt noe jeg vil jobbe videre med.

Det tar en stund før jeg kommer hit, men Sonic Pi var ganske raskt å komme i gang med.

Kort fortalt:

Sonic Pi works on simple loops of code. You enter a few commands that indicate beats, melodies, and samples to play. These commands are processed through a synthesizer backend called SuperCollider. The essence of it is loop and repeat, but if you change the code during the performance, the music changes too. It’s a simple and powerful way to get anyone up and running with electronic music or basic programming concepts.
Noe av det som er interessant er at det går an å jobbe med mikrotonalitet, og ytterst presist i forhold til tid. Sam Aaron forklarer hvordan det hele fungerer:



Samme konsept, men litt mer detaljert:



Live Coding Education (PDF)