Et mulig prosjekt som jeg gjerne jobber videre med er om elever og studenter skriver dikt på engelsk for så å sette dette sammen med et utvalg bilder, skapt av maskinen. Litt "enkel storbypoesi" kan ende opp med bilder med spennende kvaliteter (se også nedenfor). Grafiske uttrykk som jeg ville brukt mye tid på å skape, her altså skapt gjennom tekst og kunstig intelligens. I dette tilfellet ble utvalget printet og med ett har jeg en liten 16-siders folder med flere fine visuelle uttrykk. I et hyggelig lag her om dagen, sammen med noen med tiår bak seg i grafisk bransje, fikk jeg bekreftet at dette har kvaliteter som står seg ganske godt. Vi er ikke helt der at vi snakker tresnitt ala Böckstiegel eller Munch, men jeg påstår at vi kan begynne å bevege oss i samme visuelle landskap – se flere eksempler i denne bloggposten.
I en artikkel fra NRK – Er dette fremtidens kunst? – uttaler kunstkritiker Pahle Bjerke at dagens kunstverden ikke lenger bruker det håndverksmessige som målestokk for hva som er god kunst. Det er i større grad idéene bak kunstverkene som gjelder.
Ser også at det kan være på sin plass å peke til et innlegg jeg holdt på den nordiske lærerutdannerkonferansen i vår: Fremtidsutsikter med digital teknologi. Her snakket jog om konsekvensene av eksponentiell vekst og hvordan dette har muliggjort maskinlæring og kunstig intelligens.
Det er også verd å hinte til min utvidelse av Malcolm Ross sin modell for estetisk læring. Jeg plasserer dette i spennet mellom "Lek og teknologifikling" og "Systematikk og algoritmer". Det følgende er eksempler på nettopp dette.