Hvorfor programmere roboter i skolen

Snakker meg gjennom noen forhold knyttet til programmering av roboter i undervisningssammenheng. Litt lang (18 minutter), men jeg har en del på hjertet. Ikke minst knyttet til at vi må se det tverrfaglige potensialet i roboter og at elever må jobbe med å programmere robotene, ikke bare bli utsatt for dem som en ekstern «læringsteknologi»:

Det hele henger sammen med prosjektet Robotassistert undervisning. Prosjektet er inne i en avsluttende fase, noe som også betyr at vi er på jakt etter konstruktive videreføringer. Når koding nå kommer inn i læreplanene blir dette mer aktuelt enn noensinne.

En direkte spinoff fra prosjektet er en kursmodul knyttet til programmering av roboter (under utvikling), rettet mot lærere som vil utforske dette i egen undervsining. Og, med fare for å gjenta et sentralt poeng mange ganger, det viktige er å se på denne formen for koding som noe mer enn et rent realfaglig prosjekt. Vi har spesielt jobbet med koding for «tekst til tale», dvs roboten snakker på programmert kommando (kodet av elevene), noe som burde bringe de språklige sidene ved koding opp i dagen.

Selve presentasjonen med klikkbare linker til de sakene jeg snakker om.

Skuleavisa Spildenytt tar form

Mandag 11. mars var John Hoem og eg på Glæsnes og Telavåg. Elevane på 4. og 5. trinn på Glæsnes fortalde korleis dei hadde samskrive med elevane på Telavåg i “dokumenter”. I Spildenytt kjem det lesarinnlegg elevane har skrive saman, på tvers av skulane. Det er ikkje bare lett å skrive saman med nokon ein ikkje kjenner, fortalde dei. Her har vi laga ei liste med nokre av våre tips saman med tipsa elevane hadde:

Tre tips for digital samskriving

1. Bli litt kjent først, kanskje gjennom videochat? Eller dra på besøk?
2. Lag reglar for korleis ein kan redigere i kvarandre sin tekst. Skriv kommentarar til den andre som “suggestions” (forslag) – det er ikkje greit å slette noko ein annan har skrive.
3. Når ein skriv lesarinnlegg, må alle forfattarane ha same meining om saka ein skriv om.

På Telavåg var vi med 2. og 3. trinn. Dei laga reklame i “presentasjonar”. Elevane la inn tekst, bilete og til og med “memes” så lett som bare det! Jon viste lærarane korleis ein kan lage grafiske animasjonar i dette programmet. Dette ville dei vise elevane neste gong. Det er mykje ein kan snakke om her når ein arbeider vidare. Første gong laga elevane reklame for eit heit valfritt produkt dei likar. Kanskje dei skal finne opp eit sjølvlaga produkt dei kan lage reklame for neste gong?

Tusen takk til elevane som var utruleg flinke til å vise oss kva dei hadde arbeidd med. Vi gler oss til å lese nettavisa når ho kjem!



Ellen Birgitte Johnsrud

Oppstart ved Sund ungdomsskule

I januar drog Andrea Eikset og Ellen Birgitte Johnsrud til Sund Ungdomsskule for å treffe rektor Sølvi og dei to lærarane Roger og Anne Maren. Vi var så heldige å få observere i klasseromma på 8. og 9. trinn nokre av timane deira denne dagen. Det er gull verd for oss å sjå korleis undervisinga med digitale verktøy kan sjå ut, for det er mykje ein ikkje kan lese seg til i ei bok. I engelsk hadde Roger lese inn engelsk lydfil om London til elevane, ut ifrå tekstar i ulik vanskegrad, noko som elevane sette pris på å bruke som øving før dei skulle lese tekstane høgt for kvarandre. I matematikk fekk elevane repetisjon i Geometri og innføring i verktøyet «GeoGebra». Her oppstod utforskande matematiske samtalar mellom elevane i undersøkinga av vinkelsum i vilkårlege trekantar. – Først er det 180 grader, så er det 900 grader!

Glimt frå gangen på ungdomsskulen. Det er ikkje berre digital kunst her!

I begge klassane let vi oss imponere av tydeleg klasseleiing, der elevane kom raskt i gong og brukte maskinane sine til det læraren hadde sagt og ikkje noko anna, med unntak av ein elev som slo opp ord i Google translate under læringssamtalen om vanskelege ord i tekstane. Dette oppdaga læraren raskt, og han fekk demonstrert kvifor dette ikkje er ei god kjelde når eleven svarte at «pike» var «gjedde» på norsk, og ikkje «spyd». – Underleg å sette avkappa hovude på gjedde..  Etter timane fekk vi, saman med lærarane, diskutere korleis ein kan bruke verktøya på best mogleg vis, kva som er utfordringane og kva lærarane tenkjer om vegen vidare. Blant anna planla Roger å bruke filmverktøyet i «Creaza» under temaet London. Vi gler oss til å sjå resultatet når vi kjem tilbake i starten av februar.

 

Bilete frå Google Classroom, språkfag.

På Sund ungdomsskule vil lærarane gjerne spisse satsinga mot matematikk og engelsk. Vi har også snakka om å sjå på om det er nokre grunnleggande digitale ferdigheiter skulen ynskjer at elevane har når dei startar i 8., og om vi kan samarbeide med barneskulane i området om å lage ein oversikt over det.

Lægreid skule – Fremtidens digitale skole er NÅ!

Jon Hoem, Lise Tønjum, Hedvig Rørvik og Andrea Eikset kjørte fra Bergen til Eidfjord for å besøke flotte Lægreid skole! Her møtte vi engasjerte de ansatte  Anne, Hilde Anette,  Helene, Hilde, Liv og Per Inge, som viser god motivasjon og engasjement for å arbeide med digitalisering. Skolen har investert i mye godt utstyr:  leasingavtale på PC-er som er 1-1 på elevene, de har SMART-board i alle rom, noen roboter, sphero, programmerbare biler og klassesett med microbits.

Framtidens digitale skole er NÅ

Vi hadde flere interessante diskusjonspunkt i vårt første møte, og noe av det vi fikk med oss var at Lægreid skole er en skole som er digitalisert! De har programmering som valgfag, kodetimen har de hatt i flere år og de arbeider framtidsrettet med visjoner, holdninger og handlinger. De har masse utstyr og et personale som bevisst arbeider med (og uten) digitale redskaper.

Hva betyr det å være digitalisert?

Digitalisering handler ikke bare om framtida, det handler om her-og-nå. Vi bruker digitale redskaper og tar stilling til om, når og hvis vi skal bruke dem hver dag på skolen. Tilgangen til teknologi er der, og det er opp til læreren å ta stilling til om den skal brukes. Digitalisering handler om et holdningsarbeid, slik Lægreid skole har vært bevisst på. De har sett på medvirkning i personalet, og hatt mange diskusjoner for eksempel om hvilke produkter man skal bruke og hvorfor/hvorfor ikke.  Dette er et verdifullt arbeid, som vi ønsker å bygge videre på. Et lærende nettverk i organisasjonen er en nøkkel til god bruk av digitale redskaper i skolehverdagen. Arbeid med holdninger og verdier vil være et fokuspunkt i samarbeidet mellom oss og partnerskolene.

I vår samtale fant vi ut at digitalisering kan handle om en strukturert måte å arbeide på. Ledere må legge til rette for at ansatte og elever kan få tid, rom og ressurser til å utfolde seg, utforske og lære med og gjennom digitale redskaper. Hvordan tenker man overordnet og store tverrfaglige tema som bærekraft, medvirkning og demokrati, samtidig som man skal ha dybdelæring, grunnleggende ferdigheter og kunnskaper som gjør at man består Nasjonale Prøver eller eksamen på 10. trinn? Her er det ingen ferdig fasit, dette er selve kjernen i utviklingssamarbeidet som DeKomp-ordningen og partnerskapet mellom skoler og UH-sektoren, altså i hele utdanningsløpet! Varierte arbeidsformer, kunnskapsdeling og samarbeid på tvers var flere av begrepene som kom opp i samtalen vår. Her kan det å ta tak i digitalisering være en måte å oppnå flere ting samtidig: ny forståelse for fagfornyelsen, flere samarbeidsarenaer i og utenfor skolen og en kvalitetsendring av undervisning. Digitalisering setter nye krav til lærerrollen, men det er viktig at lærere ikke undervurderer sitt arbeid selv om de ikke har tatt i bruk digitale redskaper. Faglig og didaktisk kompetanse er uansett grunnmuren når man arbeider digitalt. Digitalisering er kunnskapen om når man skal – og kanskje ikke skal bruke disse redskapene, og læringspotensialet som ligger i dem.

Digitalt rom – «læringslab» – eller noe annet?

På Lægreid skule er det et stort rom som skal utformes til læring- og undervisning. Her er det mulig å se på hvordan dette kan utnyttes med våre digitaliseringsbriller på, dersom Lægreid skule ønsker det.

Ordning… Ikke prosjekt

Å arbeide med desentralisert kompetanseutviklingsordning betyr at vi i vårt partnerskapssamarbeid arbeider som en ordning. Dette er noe langsiktig og tenkt som en permanent endring i måten  UH og skolene samarbeider på. Det er ikke et prosjekt og ikke en satsing. Om man ser på hva ordet orden betyr, handler det om å systematisere og skape en bestemt rekkefølge på noe. Og akkurat dette kan Lægreid skole og HVL samarbeide om!

Hvordan kan vi organisere vårt samarbeid, skolenes utvikling og måten vi arbeider med digitalisering på, på en slik måte at vi skaper et utdanningsløp med høy kvalitet på alle nivå. Det er vanskelig å «systematisere kvalitet». Det handler om å finne et system og samarbeidsmåter som tar hensyn til flere nivå simultant. Hva er skolens nivå, ambisjoner og tidligere erfaringer? Hva ønsker vi å arbeide med, hvilke redskaper har vi og hvilke kvaliteter kan vi bygge videre på? Dette er spennende prosjekter, og vi gleder oss til å fortsette dialogen med Lægreid skole!

Oppstart på samarbeidet med Landro skule på Sotra

Landro skule ønskjer om å arbeide med lesing i denne satsinga, og då særleg leseforståing og motivasjon for skjønnlitterær lesing. Sigrun Lindås Norhagen og eg reiste ut for å treffe dei to dyktige lærarane og rektor. Det var eit kjekt møte med fokus på digitale verktøy og kunnskapsdeling i personalet. Vi merka fort at dei to lærarane har høg digital kompetanse, og at vi derfor skal bruke litt tid på å bli kjent med dei og klassane deira før vi legg detaljane på plass. Skulen er heilt nyoppussa, men nybygg og nye leikeapparat i skulegården.



Veka etter dette møtet reiste eg ut for å observere i begge klassane, ein på 3. og ein på 5. trinn. Elevane her har kvar sin Chromebook. Det var lett å merke at dei var vane med å bruke maskinen til skulearbeidet, og det var gode innarbeidde rutinar for klasseleiing i det digitale klasserommet. 5. klassen hadde leseleksa digitalt, og eg kunne sjå med eigne auge at dette var uproblematisk for nokre, medan andre kunne bli litt distrahert av eigen skjerm når det var fokus på SmartBoarden framme i klasserommet. Læraren hadde gode knep for å kontrollere at alle gjorde det dei var bedne om. Eg lærte at det ikkje er så praktisk å be elevane legge ned skjermen, for om det tar for lang tid før dei tar han opp, må dei logge på ein gong til. Slike ting er det viktig at vi tar med i planlegginga når vi skal innarbeide gode rutinar for digitalt skulearbeid på heile skulen. Klassen hadde fått eit 14-dagars prøveabonnement på Lesemeister. Eg fikk observere korleis dei kom i gang med dette, og no skal det blir spanande å sjå om denne appen kan bidra til motivasjon for lesing.

Første trinn starta timen med å sjå på bilete frå ein tekst i den digitale norskboka deira på Smartboarden og arbeide med førforståing i klassesamtale. Deretter las dei teksten kvar for seg og øvde på å markere vanskelege ord i teksten på brettboka til Salto. Her var dei gode til å ta «superblikk» og nytte lesestrategiar. Læraren hadde ein imponerande rask teknikk for å skifte frå liten til stor tekst på Smartboarden, noko vi drøfta etter at timen var slutt. Det er slik at elevane har abonnement på digital bok, men sjølvsagt ikkje på smart tavle. Det dumme med dette er at dei ikkje kan få teksten like stor som den kan bli på tavla, og utsnittet er litt annleis.

Eg er sikker på at vi kjem til å fortsetje å diskutere kva som er best av lesing i digitalbok og i papirbok og sjå på korleis vi kan nytte dei ulike nettressursane og læremidla best mogleg når det gjeld lesing. Vi skal også arbeide med den nye læreplanen og korleis vi kan skape aktiv læring og dybdelæring med lesing i fokus. Om lag ein tysdagsettermiddag i månaden har dei to lærarane opplæring i ulike sider ved det digitale klasserommet for resten av kollegiet ved skulen. På nettsida gruppa på HVL har laga i samband med satsinga, www.hvlkompetanse.no , vil vi leggje inn nyttige tema som kan passe inn i utviklingsarbeidet ved Landro skule, til dømes om klasseleiing i det digitale klasserommet, digital didaktisk design og om motivasjon for lesing. Vi er heldige som får lov til å kome inn i klasserommet og observere dyktige lærarar. Desse erfaringane vil vi ta med oss tilbake til kollegiet ved HVL.

Ellen Birgitte Johnsrud

Telavåg og Glesnes med spanande utviklingsplanar

I Sund kommune vert det i disse dagar bygd ny skule i Spildepollen, og lærarar og elevar frå Telavåg og Glesnes skular skal flytte inn der om eit års tid. Eg har vore på Telavåg skule for å treffe engasjerte lærarar og rektorar som skal arbeide saman med HVL i denne satsinga. «Vi kan kanskje starte med å la elevane på same trinn bli kjent ved å bruke Chromebookane og skrive saman», foreslår nokre av lærarane. Frå før av har vi snakka om å prioritere skriving, og eg skjønar raskt at lærarane har solid fagleg kompetanse. Fleire av dei har mellom anna arbeidd mykje med Språkløyper.

Vi tar utgongspunkt i skrivetrekanten, og finn ut at lærarane ønsker seg betre kompetanse på fagskriving. Innhaldet kan ha med lokalområdet å gjere, og tilpassast læreplanmål elevane i trinna som skal vere med skal arbeide med. Formålet kan vere å lage ei nettavis for den nye skulen, før skulen er opna. Plutseleg boblar det over av idéar i rommet. Vi har kome fram til planen om eit konkret, felles produkt ein kan ha som sentrum i arbeidet med skriving, og der bruk av digitale verktøy, undervegsvurdering, gode skriveoppgåver, nettvett og opphavsrett er med som naturlege ingrediensar: Ei nettavis. Kva namnet på denne skal vere? –Det lagar skulane ein lokal konkurranse om.



Jon Smidt: www.skrivesenteret.no

Eg fortel litt om arbeidet med NORM-prosjektet, og korleis vi kan arbeide med kvalitet i elevtekstane. Vi kjem ikkje så langt at vi landar korleis ein skal starte arbeidet med nettavisa heilt konkret på kvart av trinna som er med, men lærarane avtalar å møtest igjen snart for å legge heilt konkrete planar for produktet. I mellomtida vil eg starte på ei liste med faglege tema vi treng å ha som grunnlag, slik at vi bygger alle delar av arbeidet på nyare forsking og læreplanen. Fagfornyinga vil vi sjølvsagt ha med oss når vi planlegg skriveoppgåvene, dessutan bør vel elevane også få vere med å bestemme korleis avisa skal vere?

På nettida vår, www.hvlkompetanse.no, vil vi legge ut tekstar og undervisningsfilmar om relevante emne. For samarbeidet med Telavåg og Glesnes tenkjer eg det blir viktig å ha med noko om å vere skrivelærar, gode skriveoppgåver, samskriving, undervegsvurdering og sluttvurdering, ulike teksttypar i faga, skriverammer og bruk av digitale verktøy. Kollega Jon Hoem har allereie lagt ut noko om opphavsrett som er særs relevant når vi skal publisere på nett. Eg har ikkje erfaring med å systematisere arbeidet med samskrivne elevtekstar i G-suit, så her er det eg som får lære noko nytt eg kan ta med meg til fagmiljøet mitt. Når det gjeld dette, må vi sjå om vi kan finne andre skular vi kan lære av.

Her kan du sjå bilete av den nye skulen som er under bygging:

http://telavaag.skule.no/index.php?artID=4364&navB=151

Ellen Birgitte Johnsrud

Mobiltelefoner og digital dannelse

Skolen må ta i bruk mobilen skriver fire HVL-studenter i et debattinnlegg i Bergens Tidende.

Bakgrunnen er Høyres forslag om mobilfri skole i Bergen. Dette er et forslag som kommer som et forsøk på å løse problemer med elever som blir alt for opptatt av det som skjer på og via mobilen. Videre er noe av bakgrunnen Frankrikes totalforbud mot mobilbruk i skolen. Studentene viser også til en studie utført av Siento Research der tre av fire nordmenn mener at skolen bør være mobilfri.

Studentene tenker heldigvis at mobilen har en plass i hverdagen og at dersom skolen skal følge med i den digitale utviklingen vil det være umulig å ignorere mobilbruken. Skal vi utvikle digitale ferdigheter i skolen blir det vanskelig å se bort fra den viktigste digitale enheten som omgir oss. Å diskutere hvilken plass mobiler skal ha er en mer konstruktiv tilnærming enn et forbud. Derfra kan man diskutere hvordan mobilen skal brukes og i hvilke situasjoner den skal legges vekk.

• Les også: Danning på Instagram

Dermed er det, som studentene ganske riktig påpeker, bedre å nærme seg en teknologi gjennom bruk. De viser til Torgeir Waterhouse (i IKT-Norge) som peker på at norske skoleelever går rundt med spesialutstyr skolene bare kunne drømme om å eie. Det positive potensialet er der, samtidig som vi selvfølgelig må jobbe med de negative sidene. Men det er jo nettopp slikt lærere er til for. Men da må de lære om og med teknologien, ikke mot den.

Studentene skriver til slutt at elevene fortjener å bli digitalt dannet. Bruk av mobiltelefon og en forståelse av muligheter og utfordringer er en betydelig del av dette bildet.

• Les også: Digital dannelse

Krysspostet: Hele posten kan du lese her.