Ressurssamling Rekomp og Dekomp med Eirik Irgens

Kolbs læringssykls ble nevnt
– en nyttig rettesnor for mange typer arbeid i og med skolen.

Et femtitalls deltakere ved HVL deltok på et online-seminar med Eirik Irgens. Irgens jobber med organisasjonslæring i skolene og har forsket på den tidligere satsingen Ungdomstrinn i utvikling.

Bakgrunnen for Irgens sitt innlegg er dermed rapporten Ungdomstrinn i utvikling - en mulighetens gavepakke til skole og utdanningssektoren (2017).

Erfaringene fra Ungdomstrinn i utvikling viser at man brukte et språk der en snakket om "bestillere" og "leverandører". Dette reflekterer ideen om at skolene skulle bestille hva UH-sektoren så skulle levere. Dette fungerte dårlig og en endte opp med å etterspørre bedre bestillerkompetanse. 

Min kommnetar:
Denne problemstillingen går igjen på alle nivå, også i UH-sektoren, og er gjerne et tegn på at de involverte ikke snakker samme språk. Dette betyr ikke at det er "bestilleren" det er noe i veien med. Problemet er gjerne at man sammen må finne ut av hva som er behovet og hva man faktisk er i stand ti å jobbe med, sammen. "Leverandøren" må også ta ansvar for "bestillingen".

Forestillingen om implementering
Baserer seg på at noe finnes der ute som skal implementeres i praksisfeltet. En rammeplan og en overordnet del av lærplanenene fungerer ikke på denne måten. Implementere kan noen ganger fremstå som et implantat – noe fremmed som settes inn og som man håper ikke støtes ut.

Webinar: Implementering gjennom samskaping

Irgens poengterer at både lærere og ledelse må jobbe med endring. Det fungerer sjelden slik at en leder kan gå alene foran og dermed vise vei. Departementet konkluderte med at nasjonale tiltak planlegges på en måte som ikke er tilstrekkelig forankring i skolene. Fra Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Dette r en vesentlig del av bakgrunnen for den desentraliserte modellen som vi nå jobber etter.

Hvordan lærer en oganisasjon som en helhet. Det lette er å gjøre mer av det samme. Mange liker en uforpliktene dag, der en kan sette seg ned å få "faglig påfyll". På samme måte er det enkelre å bestille, frmfor å gå inn i en faglig diskusjon omkring konkrete behov. På samme måte er det enklere for UH-sektoren å komme inn og levere noe for deretter å trekek seg tilbake fra det som er det som det konkret bør jobbes med.

Irgens poengterer hvordan det ofte kan oppstå en mismatch mellom progresjonen i skolen og hvordan en setter av ressurser på de ansattes arbeidsplaner i UH-sektoren. Det viser seg imidlertid at forankringsarbeidet ofte er viktigere enn de konkrete besøkene og intervensjonene i skolen.

Det å være utviklingspartner for skolene utelukekr ikke kortere intervensjoner, men disse må være satt inn i en sammenheng der en har en plan for hvordan en skal jobbe med dette videre. UH skal hjelpe skoler og barnehager med disse prosessene.

Samskaping
Hva innebærer det faktisk å skape noe sammen?
Kunnskaper i møte med klokskap. Allerede i Antikken snakker Aristoteles viser til hvordan klokskap handler om å gjøre det rette, også i et etisk perspektiv.

Håndtere 3 Ker som henger sammen (løse notater, ikke Irgens' ord):

• Kompleksitet
  Situasjonen ser ganske forskjellig ut på den enkelte skole, på trinenne og ikke minst for den enkelte lærer.
  
  
• Kapasitet
  Hva er det realistisk å få til. Jo mer en kan knytte til aktiviteter som uansett foregår i skolen, desto større kapasitet. Samtidig vil en tett integrason med eksisterende praksis kunne motvirke ønsket endring.
  
  
• Kontiunitet
  Det nye må oppleves som noe som kommer i fortsettelsen av det man allerede har gjort og peke videre mot det en tenker at skal komme.

Noe av det aller viktigste er hvordan skoler og barnehager legger opp oppstarten av utviklingsarbeidet. Dersom en ikke lykkes med en god oppstart vil en slite med dette videre. I tilfelle en ikke kommer skikkelig i gang er det best å ta en stopp, vurdere og ta en restart.

Oppstarten handler mye om å avklare hvordan en skal jobbe, på en måte som gjør at alle ansatte er innforstått med hva som kommer.

Det er strekk i laget ved skolene og i barnehagene også. Ofte interne uenigheter i forhold til hva skolen bør jobbe videre med på det aktuelle spørsmålet. Dette betyr selvsagt mye i forhold til engasjement og i hvilken grad den enkelte kobler seg på det som settes i gang. På samme måte kan det være utfordrende å finne riktige personer i UH i forhold til det skolen opplever som sine behov.

Kommentar:
I gruppedisksjonen snakket vi litt om opplevelsen av at de utviklingspartnerne som jobber direkte med lærerne i skolene noen ganger opplever at det er først i disse konkrete møtene at en virkelig begynner å finne ut av behov. Samtidig er det da en fare for at dette behovet kun er noe som fremmes av en liten del av kollegiet. Det peker igjen tilbake på den sentrale utfordringen: å forankre det en skal jobbe med hos alle involverte. 

Vi må passe oss for å videreføre gamle feil i en ny ordning. Alle som er partnere har et ansvar for å løfte opp og redegjøre for de premissene som skal ligge til grunn for partnerskapet. Irgens viser til et eksempel (Case C) der de tar for seg “utviklingspartnere”. Det er ikke opplagt for aktørene hva som skiller en utviklingspartner fra en leverandør. eksempelet viser til at skoleeier overstyrer det en hadde kommet frem til ved den enkelte skole. Slik intervensjon skaper svært stor frustrasjon. Dette er også UH-partneren sitt ansvar å ta opp. Det kan være gode grunner til at beslutninger tas av skoleeier, men dette må kommuniseres tydelig til skolene, med en tilhørende begrunnelse. Om begrunnelsen ikke forstås av den enkelte skole og lærer faller det hele som et korthus. hele begrunnelsen for ordningene er at en tidligere har hatt for svak lokal forankring.

Irgens viser kort til John Dewey og David Kolb. Man lærer om noe når man er med i utviklingsprosesser. Kunnskaper om hva versus kunnskaper om hvordan – “Knowing that” (Temaet) vs “Knowing how” (Hvordan jobbe med temaet) 
Organisering, tidsbruk, hvordan en jobber på lærende måter er ofte minst like viktig som selve temaet.

Kommentar: Hvordan vi sammen jobber på lærende måter er ikke minst noe UH-sektoren med fordel kan jobbe med. Fagene i høyere utdanning er ofte skilt fra hverandre og griper i svært liten gard inn i hverandre i den faktiske undervisning. Slik sett gjenspeiler høyere utdanning skolenvirkeligheten i liten grad. 

Rent teoretiske kunnskaper (epistêmê) i retning av kunnskaper som blir anvendt og utviklet gjennom praksis og erfaringer (technê). 

Partnerskap innebærer at en sammen kommer frem til felles resultater. Ofte er det nyttig å forsøke å se problemfeltet fra de andres sted. Dette forutsetter at aktørene er flinke til å kommunisere ulike syn til hverandre. Dette peker igjen tilbake til at det er lurt å ta seg tid til en god oppstart. Dette tjener en inn på tid- og ressursbruk senere. Aldri for sent å justere kursen og ta en restart.