Innovativ pedagogikk, anno 2020

Innovating pedagogy 2020 utgis av Open University. Litt hummer og kanari denne listen, men det er alltid interessant å se hva kvalifiserte folk forsøker å spå om fremtiden:

Kunstig intelligens
Kunstig intelligens (AI) brukes her om datasystemer som kan samhandle med mennesker og med verden på måter som etterligner menneskelige egenskaper og atferd. En litt rar definisjon, synes jeg, gitt at jeg har større tro på systemer som fungerer på sine egne, maskinelle premisser. Samtidig kan en lett si seg enig i at det er viktig at undervisere, forskere og andre med interesse for undervisning engasjerer seg, for å sikre at AI brukes på måter som støtter læring.

Passer fint som forberedelse til å snakke om møter mellom elever og autonome maskiner.

Posthumanistiske perspektiver
Som en filosofisk retning handler posthumanisme om hva det betyr å være menneske og hvorvidt det å være menneske handler om å utvide kroppslige opplevelser og erfaringer på tvers av grenser mellom det fysiske og det digitale. Som en pedagogikk åpner posthumanistiske perspektiver muligheter for å lære med dyr og maskiner som partnere.

Se poster om robotassistert undervisning.

Læring gjennom åpne data
Offentlige organisasjoner over hele verden produserer enorme mengder åpen data som kan brukes for å gjøre det mulig for studenter å bruke autentiske data til forskningsformål.

Data og etikk
Dette omfatter perspektiver knyttet til at studentene bør lære hvordan dataene deres brukes og kan misbrukes, og at de er opplyste i forhold til plattformene og verktøyene de bruker.

Pedagogikk for sosial rettferdighet
Dette handler blant annet om evnen til å se og forstå maktstrukturer, fordommer, roller, tilgjengelighetsspørsmål etc. Pedagogy of the oppressed kom ut på engelsk for 50 år siden, så det er kanskje litt jubileum.

Esport
Dataspill har et læringspotensiale, men jeg skjønner ikke helt hvorfor dette begrenses til esport.

Læring av animasjoner
Animasjoner blir i økende grad brukt til å vise prosesser og prosedyrer. Joda, men kanskje et litt åpenbart poeng.

Multisensorisk læring
Lukt, smak og berøring kan brukes mer i ulike læringsaktiviteter. Ja, det heier vi også på, og det er velkjent innenfor estetiske fag.

Frakoblet nettverkslæring
Mange steder i verden er det begrenset internettilgang, men man kan fortsatt dra nytte av digitale ressurser i lokale nettverk som kjøres på batteri- eller solcelledrevne servere.

Nettlaboratorier
Tilgang til realistiske virtuelle nettlaboratorier gir autentisk laboratorieopplevelse til studenter som ellers aldri ville hatt tilgang til slike fysiske fasiliteter.

Litt i retning av vårt prosjekt Interaktivt virtuelt feltarbeid. Sfæriske medier er i denne sammenhengen et "laboratorie light".

Sfærisk labyrint

Labyrint1 – kjapt satt sammen med Marzipano. Kommer en mer komplett versjon med H5P.

 

Jobbe med 360-kamera

Autonomi og selvbygde roboter

Jeg har brukt deler av helga på å forberede et konferanseinnlegg om elever som bygger og koder automatoner, det vi kaller auditolocomotiver. Når kommer nok selve innlegget (link kommer) til å ha betydelig fokus mot det å bygge tredimensjonale former, og hvordan elevene låner og "remikser" populærkulturelle uttrykk.

Dermed får jeg si litt om de perspektivene som det nok blir mindre plass til, nemlig betydningen av å kode egenskaper i stedet for funksjoner.

Det finnes helt sikkert mange unntak, men inntrykket mitt er at mye av det som skjer knyttet til koding i skolen handler om å kode funksjoner. Et eksempel kan være å få en robotbil til å kjøre en bestemt rute. Dette er noe annet enn å kode egenskaper, dvs hvordan roboten skal oppføre seg i ulike situasjoner, samt hva den skal gjøre når den ikke klarer å finne ut hva den skal gjøre.

For noen dager siden kom Nasjonal strategi for kunstig intelligens, kort kommentert her. I forordet til strategien stiller digitaliseringsminister Nikolai Astrup en rekke spørsmål, som finner gjenklang i en debatt som har gått i Bergens Tidende, knyttet til at Bybanen i Bergen ønsker å utrede førerløse vogner.

Hvorfor programmere roboter i skolen

Snakker meg gjennom noen forhold knyttet til programmering av roboter i undervisningssammenheng. Litt lang (18 minutter), men jeg har en del på hjertet. Ikke minst knyttet til at vi må se det tverrfaglige potensialet i roboter og at elever må jobbe med å programmere robotene, ikke bare bli utsatt for dem som en ekstern «læringsteknologi»:

Det hele henger sammen med prosjektet Robotassistert undervisning. Prosjektet er inne i en avsluttende fase, noe som også betyr at vi er på jakt etter konstruktive videreføringer. Når koding nå kommer inn i læreplanene blir dette mer aktuelt enn noensinne.

En direkte spinoff fra prosjektet er en kursmodul knyttet til programmering av roboter (under utvikling), rettet mot lærere som vil utforske dette i egen undervsining. Og, med fare for å gjenta et sentralt poeng mange ganger, det viktige er å se på denne formen for koding som noe mer enn et rent realfaglig prosjekt. Vi har spesielt jobbet med koding for «tekst til tale», dvs roboten snakker på programmert kommando (kodet av elevene), noe som burde bringe de språklige sidene ved koding opp i dagen.

Selve presentasjonen med klikkbare linker til de sakene jeg snakker om.

Skuleavisa Spildenytt tar form

Mandag 11. mars var John Hoem og eg på Glæsnes og Telavåg. Elevane på 4. og 5. trinn på Glæsnes fortalde korleis dei hadde samskrive med elevane på Telavåg i “dokumenter”. I Spildenytt kjem det lesarinnlegg elevane har skrive saman, på tvers av skulane. Det er ikkje bare lett å skrive saman med nokon ein ikkje kjenner, fortalde dei. Her har vi laga ei liste med nokre av våre tips saman med tipsa elevane hadde:

Tre tips for digital samskriving

1. Bli litt kjent først, kanskje gjennom videochat? Eller dra på besøk?
2. Lag reglar for korleis ein kan redigere i kvarandre sin tekst. Skriv kommentarar til den andre som “suggestions” (forslag) – det er ikkje greit å slette noko ein annan har skrive.
3. Når ein skriv lesarinnlegg, må alle forfattarane ha same meining om saka ein skriv om.

På Telavåg var vi med 2. og 3. trinn. Dei laga reklame i “presentasjonar”. Elevane la inn tekst, bilete og til og med “memes” så lett som bare det! Jon viste lærarane korleis ein kan lage grafiske animasjonar i dette programmet. Dette ville dei vise elevane neste gong. Det er mykje ein kan snakke om her når ein arbeider vidare. Første gong laga elevane reklame for eit heit valfritt produkt dei likar. Kanskje dei skal finne opp eit sjølvlaga produkt dei kan lage reklame for neste gong?

Tusen takk til elevane som var utruleg flinke til å vise oss kva dei hadde arbeidd med. Vi gler oss til å lese nettavisa når ho kjem!



Ellen Birgitte Johnsrud

Oppstart ved Sund ungdomsskule

I januar drog Andrea Eikset og Ellen Birgitte Johnsrud til Sund Ungdomsskule for å treffe rektor Sølvi og dei to lærarane Roger og Anne Maren. Vi var så heldige å få observere i klasseromma på 8. og 9. trinn nokre av timane deira denne dagen. Det er gull verd for oss å sjå korleis undervisinga med digitale verktøy kan sjå ut, for det er mykje ein ikkje kan lese seg til i ei bok. I engelsk hadde Roger lese inn engelsk lydfil om London til elevane, ut ifrå tekstar i ulik vanskegrad, noko som elevane sette pris på å bruke som øving før dei skulle lese tekstane høgt for kvarandre. I matematikk fekk elevane repetisjon i Geometri og innføring i verktøyet «GeoGebra». Her oppstod utforskande matematiske samtalar mellom elevane i undersøkinga av vinkelsum i vilkårlege trekantar. – Først er det 180 grader, så er det 900 grader!

Glimt frå gangen på ungdomsskulen. Det er ikkje berre digital kunst her!

I begge klassane let vi oss imponere av tydeleg klasseleiing, der elevane kom raskt i gong og brukte maskinane sine til det læraren hadde sagt og ikkje noko anna, med unntak av ein elev som slo opp ord i Google translate under læringssamtalen om vanskelege ord i tekstane. Dette oppdaga læraren raskt, og han fekk demonstrert kvifor dette ikkje er ei god kjelde når eleven svarte at «pike» var «gjedde» på norsk, og ikkje «spyd». – Underleg å sette avkappa hovude på gjedde..  Etter timane fekk vi, saman med lærarane, diskutere korleis ein kan bruke verktøya på best mogleg vis, kva som er utfordringane og kva lærarane tenkjer om vegen vidare. Blant anna planla Roger å bruke filmverktøyet i «Creaza» under temaet London. Vi gler oss til å sjå resultatet når vi kjem tilbake i starten av februar.

 

Bilete frå Google Classroom, språkfag.

På Sund ungdomsskule vil lærarane gjerne spisse satsinga mot matematikk og engelsk. Vi har også snakka om å sjå på om det er nokre grunnleggande digitale ferdigheiter skulen ynskjer at elevane har når dei startar i 8., og om vi kan samarbeide med barneskulane i området om å lage ein oversikt over det.

Lægreid skule – Fremtidens digitale skole er NÅ!

Jon Hoem, Lise Tønjum, Hedvig Rørvik og Andrea Eikset kjørte fra Bergen til Eidfjord for å besøke flotte Lægreid skole! Her møtte vi engasjerte de ansatte  Anne, Hilde Anette,  Helene, Hilde, Liv og Per Inge, som viser god motivasjon og engasjement for å arbeide med digitalisering. Skolen har investert i mye godt utstyr:  leasingavtale på PC-er som er 1-1 på elevene, de har SMART-board i alle rom, noen roboter, sphero, programmerbare biler og klassesett med microbits.

Framtidens digitale skole er NÅ

Vi hadde flere interessante diskusjonspunkt i vårt første møte, og noe av det vi fikk med oss var at Lægreid skole er en skole som er digitalisert! De har programmering som valgfag, kodetimen har de hatt i flere år og de arbeider framtidsrettet med visjoner, holdninger og handlinger. De har masse utstyr og et personale som bevisst arbeider med (og uten) digitale redskaper.

Hva betyr det å være digitalisert?

Digitalisering handler ikke bare om framtida, det handler om her-og-nå. Vi bruker digitale redskaper og tar stilling til om, når og hvis vi skal bruke dem hver dag på skolen. Tilgangen til teknologi er der, og det er opp til læreren å ta stilling til om den skal brukes. Digitalisering handler om et holdningsarbeid, slik Lægreid skole har vært bevisst på. De har sett på medvirkning i personalet, og hatt mange diskusjoner for eksempel om hvilke produkter man skal bruke og hvorfor/hvorfor ikke.  Dette er et verdifullt arbeid, som vi ønsker å bygge videre på. Et lærende nettverk i organisasjonen er en nøkkel til god bruk av digitale redskaper i skolehverdagen. Arbeid med holdninger og verdier vil være et fokuspunkt i samarbeidet mellom oss og partnerskolene.

I vår samtale fant vi ut at digitalisering kan handle om en strukturert måte å arbeide på. Ledere må legge til rette for at ansatte og elever kan få tid, rom og ressurser til å utfolde seg, utforske og lære med og gjennom digitale redskaper. Hvordan tenker man overordnet og store tverrfaglige tema som bærekraft, medvirkning og demokrati, samtidig som man skal ha dybdelæring, grunnleggende ferdigheter og kunnskaper som gjør at man består Nasjonale Prøver eller eksamen på 10. trinn? Her er det ingen ferdig fasit, dette er selve kjernen i utviklingssamarbeidet som DeKomp-ordningen og partnerskapet mellom skoler og UH-sektoren, altså i hele utdanningsløpet! Varierte arbeidsformer, kunnskapsdeling og samarbeid på tvers var flere av begrepene som kom opp i samtalen vår. Her kan det å ta tak i digitalisering være en måte å oppnå flere ting samtidig: ny forståelse for fagfornyelsen, flere samarbeidsarenaer i og utenfor skolen og en kvalitetsendring av undervisning. Digitalisering setter nye krav til lærerrollen, men det er viktig at lærere ikke undervurderer sitt arbeid selv om de ikke har tatt i bruk digitale redskaper. Faglig og didaktisk kompetanse er uansett grunnmuren når man arbeider digitalt. Digitalisering er kunnskapen om når man skal – og kanskje ikke skal bruke disse redskapene, og læringspotensialet som ligger i dem.

Digitalt rom – «læringslab» – eller noe annet?

På Lægreid skule er det et stort rom som skal utformes til læring- og undervisning. Her er det mulig å se på hvordan dette kan utnyttes med våre digitaliseringsbriller på, dersom Lægreid skule ønsker det.

Ordning… Ikke prosjekt

Å arbeide med desentralisert kompetanseutviklingsordning betyr at vi i vårt partnerskapssamarbeid arbeider som en ordning. Dette er noe langsiktig og tenkt som en permanent endring i måten  UH og skolene samarbeider på. Det er ikke et prosjekt og ikke en satsing. Om man ser på hva ordet orden betyr, handler det om å systematisere og skape en bestemt rekkefølge på noe. Og akkurat dette kan Lægreid skole og HVL samarbeide om!

Hvordan kan vi organisere vårt samarbeid, skolenes utvikling og måten vi arbeider med digitalisering på, på en slik måte at vi skaper et utdanningsløp med høy kvalitet på alle nivå. Det er vanskelig å «systematisere kvalitet». Det handler om å finne et system og samarbeidsmåter som tar hensyn til flere nivå simultant. Hva er skolens nivå, ambisjoner og tidligere erfaringer? Hva ønsker vi å arbeide med, hvilke redskaper har vi og hvilke kvaliteter kan vi bygge videre på? Dette er spennende prosjekter, og vi gleder oss til å fortsette dialogen med Lægreid skole!