«Ubrukelige roboter» på Knappskog skule

Fredag 25 mai besøkte Jon Hoem (K&H) og Andrea Eikset (Matematikk) Knappskog skule i Fjell kommune. Vi fikk komme inn i klasserommet til Øyvind Opheim Rise, som har hatt et prosjekt om «ubrukelige roboter» og koding med sine elever. Du kan se en kort video om med eksempler på noen av robotene her:

Hvorfor bør man bruke tid på «ubrukelige roboter»?

For å kunne lage en ubrukelig robot må man ha en plan for å lage roboten. Hva skal den gjøre? Hvilke funksjoner skal den ha? Hvilke redskap, verktøy og estetiske virkemidler vil vi ta i bruk? Alt dette må man tenke på! Kodingen kommer helt til sist! Det er en viktig egenskap i matematisk forståelse, å kunne arbeide med problemløsning og argumentere for det man holder på med. Vi opplevde at elevene i klasserommet hadde en lystpreget tilnærming til det å arbeide med robotene. Elevene la stor vekt på utseendet til robotene, samtidig som de hadde brukt tid på å tenke på hva roboten skulle gjøre. Det var mye rom for fantasi og kreativitet!

• Se også: Robotworkshop i Øygarden

Bilde 1: Rosa robot uten katapult-arm

Denne roboten hadde en elevgruppe brukt lang tid på å planlegge. Den skulle få en katapultarm, som ble montert på mens vi var der. Det viste seg at armen var litt tung og at roboten fikk problemer med å kaste ting fra katapultarmen.

Bilde 2: Rosa robot med katapultarm

Bilde 3: Eksempel på koding

Programmet som brukes til å kode er scratch. Her fikk elevene en grunnkode (oppgitt i OneNote til hver enkelt elev), og de kunne deretter endre denne grunnkoden. Servoen/»armen» til roboten kan stilles inn så den går rundt 360 grader, eller bare halvveis. Den kan også snu retning. Dette ble ganske komplisert for noen av elevgruppene, og de måtte prøve og feile en del for å få det til å fungere.

Bilde 4: Å overføre koden til micro-biten

Det var ikke så enkelt å gjøre alt riktig, man må følge oppskriften nøye. Det er mange trinn. I tillegg må man huske på å ha koblet på batterier og alt annet på riktig måte.

Bilde 5: Katteroboten som opprinnelig var en bil

Denne roboten fikk en utvikling i sitt design. Først skulle den være en bil, men deretter ble den en katt som skulle svinge på halen. Kreativiteten påvirker designet og omvendt!

Bilde 6: Roboten med det vakre håret

Bilde 7: Reelle matematiske målingsproblemer

Flere grupper møtte på dette problemet: armene de hadde laget på roboten er for lang. Denne gruppa løste det ved å sett roboten på kanten av bordet så armen kunne snurre rundt helt fritt og uten hindring. I dialog med læreren kom vi fram til at dette kunne vært et viktig punkt for planlegging og refleksjon på bakgrunn av matematiske kunnskaper i byggeprosessen for robotene.

Digg læring – en kilde til inspirasjon

http://www.digglaring.no/  er en nettside drevet av Knappskog skole. Her kan dere finne egne ressurser om koding, skaperverksted og verktøy som skolen bruker. Dere kan også finne skolens egen læreplan i koding, for inspirasjon!

Eksingedalen: et viktig sentrum for skoleutvikling

5 juni i strålende sol tok jeg toget til Evanger. Her ble jeg hentet av Ann Kristin Bolstad som kjørte hele den svingete veien opp til Eksingedalen skule. Vi ble møtt av en fantastisk sommerstemning med grønne fjellsider, sauebreking og en smilende rektor; Liv Anne Bergo.

Bilde 1: utsikten fra gårdsplassen ved skolen

Bilde 2: Eksingedalen skule

Formålet var å fortsette dialogen mellom Høgskulen på Vestlandet og Digitaliseringsgruppa vår, og Eksingedalen skule med Liv Anne i spissen som leder. Jeg fikk hilse på personalet, og fikk en ny innsikt i arbeidet som allerede foregår ved skolen. Og imponerende er det!

En skole som viser vei

Skolen har virkelig fått til et forskningsfokus, gjennom sitt engasjement i Nysgjerrigper. De har flere ganger kommet på pallen, senest i fjor med sitt prosjekt om «Kva lam vekst mest – og kvifor gjer det det?«. Liv Anne fortalte at noe av hemmeligheten var at de i 2018 hadde et nøye fokus på å skrive rapporten fra prosjektet på en god måte. Dette var et produkt elevene ved skolen var særlig stolte av – med god grunn!

Et slikt lokalbasert prosjektarbeid er på mange måter nøkkelen til å arbeide med bærekraftig utvikling for elever i skolen. Og dette er ett av de tre tverrfaglige temaene som nå skal inn i fagfornyelsen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. På mange måter har dermed Eksingedalen skule «knekt koden» som er så vanskelig for mange. Skal man våge å bruke tid på slike prosjekter? Ja. Men det er viktig at det ledes av en lærer som har kompetanse til å fokusere på både prosess og produkt, og elevers læring og medvirkning (og nysgjerrighet) underveis. Jeg håper mange ser til Eksingedalen skule som et godt eksempel!

Bruk av digitale verktøy ved Eksingedalen skule

Som mange andre skoler er også Eksingedalen skule i startfasen med å implementere bruk av digitale verktøy på en aktiv måte i undervisning, med 1-1 dekning i klasserommet. Da jeg besøkte skolen fikk jeg inntrykk av at mye av det som allerede skjer er meget godt faglig begrunnet, og har på mange måter ting på plass. De hadde vektlegging på å ikke bruke så mye læreverk, men å finne fagstoff for eksempel via internett. I tillegg var overgripende, tverrfaglige tema et fokus i skolens hverdag. Vi la derfor vekt på at de digitale redskapene og det nye LMS-et Canvas fra høsten kunne

a) Hjelpe de ansatte med å strukturere hverdagen på en enklere måte (inkludert fokus på klasseledelse i digitalt klasserom)

b) Utvide repertoaret til elever ved å bruke digitale redskaper i større grad i prosjektene

c) Bruke digitale redskaper til å arbeide med modellering i matematikk, basert på lokalt tilknyttede prosjekter

Dette blir et spennende utviklingsprosjekt fra høsten 2018!

Hva kan desentralisert kompetanseutvikling være?

På UDIRs nettsider står det: «Bruken av statlige midler skal bygge opp under kommunenes ansvar for kvalitetsutvikling, og skal stimulere til langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene og utvikle UHs rolle som utviklingsaktør i skolen. »

Hva er kvalitetsutvikling?

Ordet kvalitet kan handle om ulike elementer av utdanningssektorens virksomhet; uansett om vi snakker om skoler, barnehage, skoleeier eller Universitets- og Høgskolesektoren. Regjeringen har et mål om at vi skal ha «et samfunn med muligheter for alle». Kvaliteten på utdanningsløpet skal være så godt at alle som er i utdanningsløpet skal ha muligheter i samfunnet. Når vi knytter dette til et syn på barn som borgere i samfunnet og i verden, tenker vi  altså en kvalitet som går på flere aspekter av utdanningen og at dette skal gi barna noe verdifullt, altså en utdanning med rike muligheter, både her og nå og i framtiden som voksne borgere.  Kvaliteten på utdanningsløpet går ut på  både sosialisering, kvalifisering og subjektivering, som er de 3 kjente dimensjonene Gert Biesta har beskrevet.

Hvis vi setter dette begrepet sammen med ordet utvikling får vi en ny forventning inn i bildet. Ikke bare skal vi opprettholde den allerede eksisterende, gode kvaliteten som utdanningsløpet har, men vi skal også utvikle den videre i et nettverkssamarbeid. Det gode med ordningen for desentralisert kompetanseutvikling er at den setter sammen ulike parter som likeverdige partnere, og i tillegg handler den om langsiktig utviklingsarbeid. Det betyr at man ikke skal knytte dette opp til spesifikke fag, men mer helhetlige målsetninger og da spesielt:

• Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
• Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
• Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring.

UDIR har en beskrivelse for modellen for dette nettverkssamarbeidet, og her brukes mange ord som utviklingsområde, kompetansetiltak og prioritering.  En kvalitetsutvikling forutsetter dermed at man faktisk arbeider konkret. Vi må finne prioriteringsområdene våre, ha en forventningsavklaring på de ulike parters rolle og vite hva vi ønsker å faktisk utvikle i alle disse områdene som ordet «kvalitet» kan dekke. Dette vil derfor variere fra nettverk til nettverk. Forutsetningen er at alle i nettverket er opptatt av kunnskapsutvikling, ikke bare kunnskapsdeling.

Behov for refleksjonsarenaer som ivaretar vår felles kapital

Den sosiale kapitalen i et nettverk vil være grunnsteinen for samarbeidet. For å ha en god dialog må man ha tillit og ikke minst føle seg sett og hørt. En forutsetning er derfor at man har fysiske møter i nettverket, som støtter slike gode dialoger. Har man økt sosial kapital, er man bedre rustet til å løse kollektive utfordringer som et fellesskap. Da må vi kunne vise hverandre en genuin interesse og respekt for hverandres utfordringer og forutsetninger. Det er viktig å gjennomføre rolleavklaringer både i oppstart og underveis i slike utviklingsarbeid.

Et annet mål for refleksjon kan være å øke den felles kulturelle kapitalen. Hvilket språk skal vi bruke? Hvordan kan vi skape rom for en diskursiv arena, hvor vi utvikler fagspråket vårt sammen? Dette handler altså om hvilke kunnskaper og ideer skal verdsettes i våre nettverk. Ordningen må sørge for at vi alle kan bidra som likeverdige partnere. Dette stiller krav til  de som skal organisere ordningen på best mulig vis.

Nettverkenes baser vil være skole- eller barnehagearenaer. Det er her utviklingen vil og skal foregå. Alle slike organisasjoner har en kapital, eller ressurser som kan utnyttes. Når målet i vår prosess er å videreutvikle kvaliteten i disse organisasjonene, både på lokalt og nasjonalt nivå må kapitalen og ressursene rettes mot dette. I tradisjonell forstand vil organisatorisk kapital gjerne måles i økt gevinst eller inntekt, som i vår ordning vil tilsvare økt kvalitet. Men hvordan skal dette måles? Det er også et spørsmål som ordningen må være med å utforske og besvare. Forvalting av kapital og ressurser krever en tydelig strategi, og det bør gagne hele organisasjonen.

Fagfornyelsen og digitalisering?

Fagfornyelsen i grunnutdanningen foregår akkurat nå. Planene legges, arbeidsgrupper fastsettes og høringer har foregått over lang tid. Og flere kommer etter hvert! I fagfornyelsen skal man fortsette å ivareta de fem grunnleggende ferdighetene, som vi kjenner godt fra før. Det vil også komme kjerneelementer i hvert fag. Disse er ikke fastsatte enda. I tillegg kommer det tre tverrfaglige elementer inn: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.  Du kan lese mer om dette her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hva-er-fornyelse-av-fagene/

Hva betyr det å ta barns borgerskap på alvor? Barn er borgere på andre måter enn voksne, nettopp fordi de ikke har samme kvaliteter som voksenborgere. For eksempel har ikke barn stemmerett. Og dette er en rettighet barn har, nettopp fordi de er barn. De bør ikke ha stemmerett og ta innover seg alt ansvar på samme måte som voksne må, men vi har likevel sagt at de skal ha en reell medbestemmelsesrett! Men vi vet at det vektes mye mer av kvalifisering og sosialisering enn subjektivering når man snakker om barneborgere. I følge mange forsker for eksempel Broström, Biesta eller Grindheim, kommer det fram at det er ikke nok å la barn «medbestemme» hvilket pålegg de skal spise, eller hvilket spill de skal få bruke på iPaden… Det må mer til for å gi barn ekte medbestemmelse!

Hvis vi skal ta innover oss det at barn skal behandles som subjekter med en egen stemme, med kunnskap og gode intensjoner for sin verden både nå og i framtiden, så må dette også inn i et digitaliseringsperspektiv. Barn kan oppleve at de bestemmer mye, men i realiteten er det ofte systemet rundt dem som setter tydelige rammer for det man kan bestemme. Spesielt i store institusjoner som barnehage og skole kan dette forekomme. Hvordan kan vi endre systemer (både fysiske og i diskursiv sammenheng) hvor vi benytter digitale redskaper slik at det gagner alle? Det er noe vi trenger å forske videre på.

Vi ønsker å forske på hvordan digitalisering i skole og barnehage henger sammen med disse tre viktige tverrfaglige temaene, og hvordan man ikke bare skal hjelpe barn å bygge kunnskaper i fellesskap (kvalifisering og sosialisering) men også hvordan barn reellt kan subjektiveres. Dette er vanskelige og komplekse problemstillinger, og det oppstår ofte vanskelige paradokser og dilemmaer når man arbeider med dette. Hvis vi ønsker at barn skal oppnå en viss type kunnskap, kan vi ofte stenge dører for medvirkning. Når vi gir barn digitale redskaper i sine kreative hender, men bestemmer alle måter de skal bruke dem på fordi vi har bestemte læringsutbytter i tankene, så kan det hende vi går glipp av læring og subjektivering. Her trengs både kunnskap og bevissthet blant alle som skal delta!

Her er et praktisk eksempel på at kunnskap innen 3D-printing kan gi reell påvirkning på et menneskes liv: http://www.iflscience.com/technology/this-guy-fixed-his-teeth-by-3d-printing-his-own-plastic-braces-for-60/

Wiki Storyline

Wiki Storyline benytter storyline-metoden i kombinasjons med et publiseringsform som tillater ulike former for samskriving. Metoden gir en tverrfaglig tilnærming til undervisning, ved å kombinere Storyline-metoden og IKT. Ved HVL er metoden brukt i flere år, først og fremst for å jobbe skriftlig, men også knyttet til muntlige ferdigheter i engelsk. Vil du vite hva en wiki er, kan du lese mer her.

Wiki-Storyline-metoden åpner for nye arbeidsmåter og andre innganger til skriftlig og muntlig kommunikasjon i faget. Dette forenkles og støttes av digitale verktøy. I en artikkel fra 2012, «Wiki Storyline in Second Language Teaching» diskuterer forfatterne (alle fra HVL) hvordan ulike digitale verktøy er tatt i bruk og hvordan dette spiller sammen med den metodiske tilnærmingen til Storyline.

Hva er en Storyline?

Storyline er en pedagogisk metode for «aktiv læring» som hovedsakelig har vært brukt i grunnskolen, men som også kan tilpasses eldre studenter. Metoden ble utviklet av staben til Inservice–avdelingen ved Jordanhill College of Education i Glasgow, og dreier seg om å skape en fiktiv virkelighet der deltakerne spiller forskjellige roller. Det hele er et slags rollespill der læreren er en av spillerne, og normalt den som begynner en storyline. Metoden har blitt tatt i bruk i deler av det norske skoleverket på 1990-tallet og har siden den gang også funnet veien til høyere utdanning. Man trenger fire sentrale elementer: Sted, karakterer, miljø og hendelser.

Man trenger en god plan som gjerne inneholder

• Nøkkelspørsmål
• Læreraktiviteter
• Elevaktiviteter
• Rammefaktorer
• Produkt
• Innhold og mål

Wiki og Storyline

Google Sites, kan være godt egnet til å arbeide med storyline. I en wiki kan flere arbeide med det samme tekstmaterialet, historikken blir dokumentert og det er enkelt å knytte de ulike delene av fiksjonsuniverset til hverandre.  I en moderne wiki kan elevene enkelt legge inn elementer fra en rekke forskjellige kilder: bilder, video, lyd, animasjoner, avatarer mm, og selvsagt skrevet tekst.

Digitaliseringsgruppa er i gang med dialoger med skolene!

Vi består foreløpig av følgende medlemmer fra HVL: Jon Hoem (Førsteamanuensis, K&H og IKT-didaktikk), Ellen Birgitte Johnsrud (Høgskolelektor, norskdidaktikk og litteratur) og Andrea Eikset (Høgskolelektor, matematikkdidaktikk), Lise Jamt Tønjum (Rådgiver), Hedvig Kristin Rørvik (Rådgiver) og Hege Emma Rimmereide (Førstelektor, engelsk).

Ta gjerne kontakt med en av oss dersom du har spørsmål eller samarbeidsønsker!

«Har man en hammer kan alt se ut som spiker» Hvordan får man et digitalt redskap til å fungere optimalt?

Så langt har vi notert oss at mange skoler har gått til innkjøp av Chromebooks. Derfor har også vår gruppe på HVL kjøpt inn et par eksemplarer av dette, for å kunne utforske disse digitale redskapene sammen med skolene. Det spesielle med Chromebooks er at de benytter seg av Googles redskaper, og er ikke det samme som en Windows-PC eller et apple-produkt. Da må man tenke på litt andre måter, for å få dette redskapet til å fungere optimalt i og utenfor klasserommet.

Muligheter for MOOCS!

HVL legger fra høsten 2018 om til læringsplattformen CANVAS, hvor det er enkelt å lage åpne kurs med moduler. Dette planlegger vi å benytte oss av i dette prosjektet. Vi ønsker at vi i samarbeid med skolene kan utvikle MOOC’er med fokus på PfDK (Profesjonsfaglig digital kompetanse), og spre kunnskaper på tvers. Dette kan også være gode muligheter for lavterskel-arbeid på egen hånd i en oppstart av prosjektet ved ulike skoler, for lærere som føler de står på «bar bakke» når det gjelder denne kompetansen i skolen. Mulighetene er mange, men vi er avhengige av at folk er interessert i å bidra til eller gjennomføre slike MOOC’er. 

Bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning – og digitalisering

Hva innebærer et fokus på bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning?

Fra FN: Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Ved å inkludere medvirkning fra barn som en pillar innen bærekraft, åpner man opp for at barns medvirkning har en reell verdi. Både her og nå, og i framtiden. Kritisk tenkning, dømmekraft, respekt, diversitet og etisk handlingskraft er grunntanker som er viktige i bærekraftig utvikling. Ved å se på barn som aktive medborgere, som har en handlingskraft kan vi åpne for nye tanker som voksne kanskje ikke er i stand til å komme på. Og det trenger vi for å forme en bærekraftig framtid! I både små og store systemer og institusjoner, som feks i skolen.

Hvordan kan digitalisering knyttes til bærekraftig utvikling?

«Children are already from early ages consumers as well as producers of digital media» (Hernwall, 2016). Å forstå bruk av digitale medier innebærer ikke bare kritisk sans og media-literacy, men det forutsetter noen nye former for læring, samhandling, kommunikasjon og lek. Dette betyr likevel ikke at alle «digital natives» har samme tilgang til digitale verktøy i alle familier, noe skolen og barnehagen må tenke over i sitt daglige virke (Davis, 2015).

Vi vet at teknologi spiller en avgjørende rolle, noe Bruntlandkommisjonen slo fast allerede for 30 år siden i «Vår felles framtid» (1987). Teknologi kan hjelpe mennesker å handle mer bærekraftig i hverdagen, feks gjennom å finne fair trade-produkter, gi informasjon om resirkulering og gjenbruk, energisparing osv. Man kan gi forskere data gjennom å rapportere via apper om feks dyre- og planteliv, luftforurensning og lignende! Å dele produkter innen et samfunn f.eks gjennom sirkulærøkonomi, bytte-tjenester og handel er populært nå og vil trolig spille en enda større rolle i framtiden (tenk AirBnB og Über).

Noe av poenget når man arbeider med digitalisering i skolen, er at man ikke kan forutse alle behov som vil oppstå i framtiden. Vi må legge til rette for at barn kan utforske, skape og bruke digitale redskaper på ulike måter, og da med vekt på kritisk tenkning. Gjennom varierte erfaringer kan barn tilegne seg viktige kunnskaper, samtidig som de kan tilby verdifulle innspill til samfunnet rundt seg.

Eksempler på nyhetssaker knyttet til bærekraftig utvikling og digitalisering

3D-printing mot krypskyting og ulovlig jakt

http://nordic.businessinsider.com/biotech-startup-trying-to-stop-rhino-poaching-2016-9?r=US&IR=T

Her er et annet eksempel på hvordan teknologi har en direkte innvirkning på menneskers liv, på en konstruktiv og god måte: http://mrofoundation.org/about/mission/

Sosiale medier kan også fasilitere inngangsporter til alternative valutaer, såkalt «social currency» eller scrips:

 https://www.theguardian.com/world/2012/sep/04/spain-euro-free-economy

https://www.washingtonpost.com/business/economy/in-spain-financial-crisis-feeds-expansion-of-a-parallel-euro-free-economy/2012/08/27/53ed3552-e00f-11e1-a19c-fcfa365396c8_story.html?utm_term=.fafbd7f7ef9f

Kilder

Davis, J. M. (2015). Young children and the environment : early education for sustainability (2 ed.). Port Melbourne Cambridge University Press.

Hernwall, P. (2016). ‘We have to be professional’ – Swedish preschool teachers’ conceptualisation of digital media. Nordic Journal Of Digital Literacy, 10(1), 5-23. doi:10.18261/issn.1891-943x-2016-01-01