20.11.2020

Stipendiat skal se på Dekomp og fagfornyelsen i K&H

Det er lyst ut en egen stipendiatstilling knyttet til forskergruppen “MaTecSus” (Materialitet, teknologi og berekraft / Materiality, Technology and Sustainability). Denne skal se på hvordan Fagfornyingen 2020 påvirker faget kunst og håndverk i skolen, samt koblingene til lærerutdanning. Dekomp-ordningen og prosjekter innen kunst og håndverk nevnes spesielt
Forskargruppa har utspring i Kunst og handverk i lærarutdanninga sitt fagmiljø, og arbeider med spørsmål knytt til materialitet, teknologi, skapande prosessar, materialkjensle og kunnskapsutvikling i alle slags medium og område innanfor design, kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon i ei digital tid. Stipendiaten skal bidra til forsking om korleis skular møter endringane i faget kunst og handverk i Fagfornyinga 2020 i grunnskulen. Stipendiaten vil gå inn i høgskulen sitt eksisterande samarbeid med skular i regionen, mellom anna knytt til ordninga med Desentralisert kompetanseutvikling og prosjekt innanfor Kunst og handverk.

Samla stipendiatperiode er 3 år (100% forskingstid i 3 år). Arbeidsstaden er campus Bergen, Sogndal eller Stord.
Her kan det passe å føye til litt konkrete prosjekter fraDekomp-ordningen. Dette står selvsagt for min egen regning, men jeg håper det kan antyde at stipendiatstillingen blir en spennede jobb.

Eksempler på Dekomp-prosjekter er f eks arbeid med sfæriske (360) medier, der vi med utgangspunkt i formgivining og design (altså svært relatert til kunst og håndverk). Dette er prosjekter som åpner tverrfaglige muligheter hver gang jeg snakker om dette med lærere.

Roboter med talesyntese og simulerte samtaler kan inngå i en form for fysisk iscenesettelse. Dermed åpner det seg mange muligheter for å jobbe med konkrete materialer, samtidig som studenter og elever snuser på felt som AI (kunstig intelligens), chatbotter, eksptertsystemer, etc.

Verd å nevne i denne sammenhengen er at kunstig intelligens får betydelig innvirkning på nettopp de estetiske fagene. Dette blir ikke minst tydeliggjort av Norske arkitekters landsforbund, som nettopp i dag arrangerer en fagdag om nye teknologitrender.  Et eksempel er det norske oppstartsselskapet Spacemaker. Selskapet, som jobber med å anvende kunstig intelligens i arealplanlegging, ble nylig solgt til CAD-giganten Autodesk. Spacemaker har tidligere fått meg til å spekulere litt på forholdet mellom kunst og intelligens.

Parametrisk design henger sammen med det som i Fagfornyelsen betegens som algoritmisk tankegang. En ser raskt hvor relevant dette er for alle fag som jobber med ulike former for formgiving. 

Her kommer vi dermed tilbake til konkrete Dekomp-prosjekter. Når vi jobber med å kode for 3D er dette en form for parametrisk design, riktig nok på et svært basalt nivå. I dette konkrete eksempelet er det kun snakk om å sette paramterere og på den måte komme fram til et ønsket resultat. Vi kan imidlertid jobbe mer ekseperimentelt med dette, der en funskjon brukes for å variere flaten på en tredimensjonal form. Her nærmer vi oss da det som gjerne betegnes som generativ kunst, der en generator velger tilfeldige verdier som så omsettes til en to- eller tredimensjonal modell som genereres basert på disse verdiene. Til slutt brukes modellen som utgangspunkt for en form for syisk uttrykk.

Andre Dekomp-prosjekter, i møtet mellom kunst og håndverk og digitalisering, handler om å bygge og programmere fysiske roboter. Her er auditolocomotivene et konkret eksempel, som videreføres ved flere skoler..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar