Koding av roboter. Fremtidens medborgere?

Innlegg under Læringsfestivalen 2021: Koding, automatoner og medborgerskap

Gjennom Dekomp-ordningen har ro i en rekke skoler og roboter i en rekke fasonger blitt skapt ute i skoler i regionen. Erfaringene med hvordan disse prosjektene arter seg i praksis begynner etter hvert å bli ganske omfattende. Sist ute var Landro skole i Øygarden (se også fra workshop i februar), og illustrasjonen viser elever i arbeid med å formgi robotene.

Hovedsaken i dette innlegget var å invitere til en diskusjon omkring hvorvidt vi bør forstå automatoner i lys av en form for medborgerskap. Medborgerskap og livsmestring er tversgående tema som kommer med Fagfornyelsen 2020. Automatoner setter en rekke relevante spørsmål på dagsordenen, og inviterer til diskusjoner omkring teknologiens plass i samfunnet.

Med Kunnskapsløftet 2020 settes koding i sammenheng med begrepet algoritmisk tenkning. Algoritmer knyttes til systematisk problemløsing og kan slik sett sies å skille seg litt fra eksperimenterende teknologifikling. De to henger imidlertid sammen: teknologifiklingen kan være viktig for å avdekke et problemfelt, mens den algoritmiske tekningen er nødvendig når konkrete delproblemer skal løses.

Gjennom å bygge og kode roboter kan vi legge til rette for mange forskjellige møter mellom algoritmisk tankegang og teknologifikling. Elever vil håndtere dette på svært ulike måter, men i et samlet prosjekt vil en kunne ivareta differensiering. 

Prosjektene åpner for diskusjoner omkring hvordan automatoner får betydning for hver enkelt av oss og hvordan det påvirker oss på samfunnsnivå.

Presentasjon av mulige prosjektideer

Tilpasset fra Barefoot Computing (UK). Lisens (OGL).

Presentasjonen nedenfor ingen måte en uttømmende liste av prosjekter, men forhåpentligvis en kilde til inspirasjon og kanskje noe som kan gi skolen og lærerne ideer om noe helt annet. Her ser vi blant annet eksempler på bygging og bruk av flere typer roboter, litt om hvordan vi kan utnytte nærmiljøets historie og muligheter til å skape og jobbe med lyd.

Sfæriske bilder - eksempler på prosjekter

Bygge roboter med BBC Micro:bit

Kode for 3D

Lage et "matematikksmykke"

Fra vektortegning til 3D 

Kode roboter med tale

Visuell hypertekstfortelling

Plakat og animasjon

Redigere og filtrere bilder

Jeg har en ide om en liten fortelling som ender med at Alan Walker holder konsert på en scene han burde stått på i Ålvik. For å visualisere dette bruker jeg et bilde jeg har fra festplassen i Ålvik, et bilde tatt av Nils Schirmer fra en konsert i Berlin, samt et bilde av Alan Walker i Dubai.

Med litt fotofikling ender jeg opp med dette. Himmelen var opprinnelig lys, men siden jeg vil at det skal være kveld legger jeg en dyp blåfarge på denne. Walker havner på scenen og publikum i forgrunnen. Det er ikke veldig presist gjort, og det går greit fordi det er ikke dette bildet jeg skal bruke til slutt. 

Siste trinn er nemlig å gi bildet en visuell stil som kan inngå sammen med flere andre bilder i fortellingen min. Her bruker jeg Lunapic.com som er en tjeneste hvor en kan velge mellom mange visuelle filtre. Litt sånn som en bruker filtre på Instragram, Snap m fl.

Her er en video som viser prosessen (se videoen i fullskjerm her):

Dermed ender jeg opp med noen forslag som dette. Her har jeg brukt filteret "Night":

Her har jeg brukt filteret "Dark":

Robotworkshop i Øygarden

Kan en robot lage kunst? Det avhenger selvsagt av hva vi forstår med kunst, men også hvordan vi tenker om forholdet mellom menneske og hvordan vi styrer maskiner. Noen tenker kanskje at kunst bare er et estetisk uttrykk, som ikke behøver å ha betydning utover seg selv, mens andre mener at et kunstnerisk uttrykk alltid er laget med en intensjon om å fremkalle en eller annen form for opplevelse, der kunstverket er laget med en hensikt.

Kanskje blir spørsmålet heller: Kan en robot være et tegneverktøy? Og deretter: Hvordan kan vi bruke et slikt verktøy for eventuelt å lage en form for kunst?

Visuelle fortellinger i tegneserieformat

Ny erfaring: jobbe med å lage visuelle fortellinger med en 6-7-klasse via Teams. Elevene har kommet frem til en historie om en eldre, meksikansk dame som må ut å kjøre for å kunne kjøpe kebab. 

Tanken er at elevene skal jobbe med manipulasjon og filterer av bilder, digitalt. Etter en introduksjon til de aktuelle teknikkene, går elevene i gang med å finne og manipulere sammen bilder som passer til de ulike delene av fortellingen.

Selve fortellingen er løst bygget rundt eventyret om de Tre bukkene bruse, men i stedet for et troll er broen sperret av en strandet hval. Her har elevene manipulert sammen bildet av broen, hvalen og bilen og vi skjønner klart hva problemet er. Så blir det spennende hva som skjer og hva den endelige løsningen blir:

Opplegget er basert på arbeid som tidligere er gjort sammen med studenter. Vi jobber med de samme verkstøyene som i dette prosjektet: bilderedigering i Pixlr, filtrering ved hjelp av Lunapic før det hele settes sammen ved hjelp av presentasjonsprogramvare.

Spill og læring

9. desember 2020 arrangerte NKUL temadag om spill og læring. 

En liten intro. Den amerikanske spillforskeren James Paul Gee peker på at pedagogikk har noe å lære av spilldesignere og hvordan disse tenker omkring design av læringsmiljøer. Spilldesign har, ifølge Gee, et potensiale også i det fysiske klasserommet.:

 

Elever kan også lage ulike former spill. Det behøver ikke innebære så mye teknikk, i alle fall ikke dersom vi jobber med hypertekstfortellinger – disse kan komme ganske nær de samme strukturene som vi finner i dataspill.

Opptakene fra NKUL finner du her:

Stipendiat skal se på Dekomp og fagfornyelsen i K&H

Det er lyst ut en egen stipendiatstilling knyttet til forskergruppen “MaTecSus” (Materialitet, teknologi og berekraft / Materiality, Technology and Sustainability). Denne skal se på hvordan Fagfornyingen 2020 påvirker faget kunst og håndverk i skolen, samt koblingene til lærerutdanning. Dekomp-ordningen og prosjekter innen kunst og håndverk nevnes spesielt

• Les utlysningen her – søknadsfrist 31. januar 2021

“Forskargruppa har utspring i Kunst og handverk i lærarutdanninga sitt fagmiljø, og arbeider med spørsmål knytt til materialitet, teknologi, skapande prosessar, materialkjensle og kunnskapsutvikling i alle slags medium og område innanfor design, kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon i ei digital tid. Stipendiaten skal bidra til forsking om korleis skular møter endringane i faget kunst og handverk i Fagfornyinga 2020 i grunnskulen. Stipendiaten vil gå inn i høgskulen sitt eksisterande samarbeid med skular i regionen, mellom anna knytt til ordninga med Desentralisert kompetanseutvikling og prosjekt innanfor Kunst og handverk.

Samla stipendiatperiode er 3 år (100% forskingstid i 3 år). Arbeidsstaden er campus Bergen, Sogndal eller Stord.“